Analyse kappittel 7 og 8

Helt i starten av kapittelet får vi sammen med et tilbakeblikk fra livet til Bruno i Berlin, høre om Roller som høres ut som en krigsveteran, trolig fra andre verdenskrig. Mannen går rundt i gatene og gjør litt av hvert som og prate med katter og slå deg selv i hodet, likevel tar moren til Bruna han i forsvar når Bruno snakker nedlatende om Roller. Hun forteller at Roller har kjempet i skyttergravene sammen med Brunos far. Dette personlighetstrekker fra moren mener jeg viser og sier mye om karakteren hennes. Hun virker som er kontrast til Brunos far.

Vi høre om Pavel, som hjelper Bruno når han skader seg på husken han har laget. Vi får høre mer om Pavel og hans tidligere liv via hans få egne ord. Selv etter å ha pleiet og hjulpet Bruno etter han falt av husken blir han helt tydelig nervøs og underlegen når moren kommer hjem og ser hva som skjedd. Vi møter også Løytnant Kotler i kapitlet som på maks 19 år som Gretel tydelig flørter med i teksten. Det viser seg igjen her som jeg skrev i kapittel 1 at barnlig stemmen gjennom teksten preger boka veldig mye så langt. Det er med på å vise ting tydelig uten å se det. Et eksempel på dette er Pavel som helt tydelig er en jødisk mann, selv om ikke Bruno skjønner dette. Jeg synes dette er en veldig fin måte å få frem ting på og liker hvordan John Boyne bruker Brunos naive sinn for å fremstille ting.

Helt til slutt får vi en begrunnelse, av kapitlets tittel, når moren sier til Pavel at de må si det var hun som plastret gutten. Som voksen leser skjønner vi at det handler om godhet og frykt fra hennes side, men Bruno på 9 år tolker det som egoisme.

                                              Bilde av Pavel

 

Hvorfor bestemor stormet ut (kapittel 8)

Kapittel 8 starter med et tilbakelikk fra jula hjemme i Berlin. Alle koser seg og familien er sammen. Bestefaren til Bruno, altså farens til hans far er svert stolt av han, mens farens mor derimot er ikke like fornøyd. Bestemoren til Bruno er slettest ikke noe tilhenger av "Røveren" og dette blir bare verre etter noe glass alkohol. Bestemoren gir sønnen en utredning av hennes meninger om Brunos far sine handlinger. Hun kaller hennes egen sønn "Røverens marionettdukke" før hun skal til å kalle han en nazist før faren avbryter henne og kaller han en patriot stolt. Dette takler ikke bestemoren og kapittel tittelen blir gjentatt i det bestemoren stormer ut. Tilbake i Alt-Trist savner Bruno besteforeldrene sine og bestemmer seg for å skrive et brev.

I dette kapittlet bruker John Boyne igjen retroperspektiv metode for å forklare nåtida.  Det er også tydeligere enn noen gang i boka at denne "Røveren" er Hitler. 










                                         

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Kapittel 9 og 10

 Kapittel 9 Dette kapitelet fortalte mye på en meget kort tid, her har det godt et par uker siden Bruno skrev brevet sitt. Bruno får oppstart på skolen sin, Herr Liszt en mann som virker litt opphisset, han mener at skjønnlitteratur var bortkastet. Han mener at samfunnsfag og geografi er viktig. Senere i kapittelet grubler Bruno om situasjonen han og de andre i Alt-Trist han sier "Hva var egentlig forskjellen? Tenkte han for seg selv. Og hvem bestemte hvem som skulle gå i pyjamas og hvem som skulle bære uniform?"  Dette her representerer Bruno sin naive og barnlige natur. Dette her får oss til og gruble over om hvem som egentlig bestemmer i leiren. Ved og stille lette spørsmål som leseren kan fra før, for og gi oss svar på ting vi allerede kan i boka.  Bruno bestemmer seg for og dra på en oppdagelsesferd, han reiser imot gjerdet et sted hans foreldre ba han strengt forbud imot, dette her er det en tydelig spennings oppbygning.  Dette ser vi når det står "Det eneste B...
Les mer

Min vurdering av boka

Bilde
Tema i boka er vennskap, familie, krig, diskriminering, fordommer og hvordan de alle fungerer sammen. Den handler om vennskapet mellom Shmuel og Bruno. Et ulovlig vennskap som senere skal vise seg å være fatalt. Etter min mening er nok det dypeste temaet her vennskapet og diskrimineringen. Som er det som gjør boka minst like aktuell i dag som da den ble sluppet ut i 2006. Siden diskriminering er et mer aktuelt tema i dag enn noen gang før. Jeg har lært en del i denne boka. Jeg har lært spesielt mye om fordommer. Man er jo selvfølgelig ikke født med fordommer og dette skinner fint gjennom Bruno. Selv om faren til Bruno var en SS soldat og hatet omtrent alle folkegrupper unntatt hans egen så betydde det ikke at Bruno ble født med samme tankesett som faren sin. Til slutt vil jeg si at jeg er svært fornøyd med boka. Jeg synes det var en god bok og koste meg når jeg leste den. Det er en relativt lettlest bok som allikevel har en interessant plot og en "bra" slutt i den forstand at...
Les mer

Kapittel 12 og 13

Bilde
 Kap 12 - Shmuel tenker ut et svar på Brunos spørsmål  Dette kapittelet er hovedsakelig en fortsettelse av dialogen mellom Bruno og Shmuel. De prater om litt av hver og Bruno spør om hvordan Shmuel hadde det før. Shmuel forteller om at faren var urmaker, hvordan han kom til Alt-trist og at han savner den gamle tilværelsen svært mye. Store og tydelige kontraster kommer frem i dialogen og Brunos naive påvirker samtalen. Et eksempel på dette er når Shmuel forteller om togturen til Alt-Trist. Han beskriver turen som "For det første var det alt for mange i vognene. Og det var nesten ikke luft. Og et luktet grusomt." Bruno fortsetter med å si " Det var fordi dere presset dere inn i ett tog" som er et tegn på at han ikke har så mye som en formening om hvordan Shmuel har det og kontrasten mellom de to guttene.  Gjerdet er som i kapittel 11 også et tydelig tegn på adskillelsen mellom de to guttene her. Kapittel 13 - Vinflasken Kapittelet starter med at med at Bruno stjeler m...
Les mer